Hver blodtype bærer et genetisk
budskap om våre forfedres kosthold og levemåte, og selv om vi er langt vekk fra
vår tidligste historie, setter fortsatt mange av deres trekk sitt preg på oss.
Dermed kan vi lettere forstå logikken i læren om kosthold i forhold til
blodtypen
Blodtype O (for ”old”- gammel)
Framveksten av våre Cro-Magnon
forfedre omkring 40 000 år f.Kr drev menneskearten mot toppen av matkjeden
og gjorde dem til de farligst rovdyrene på kloden. De ble dyktige og imponerende
jegere. Uten naturlige fiender eksploderte befolkningstallet. Protein og kjøtt
var deres drivstoff.
Kampen om kjøtt ble etter hvert
hard, og omkring år
30 000 f
.Kr startet vandringen fra Afrika til Europa og Asia.
Denne vandringen fylte etter hvert
kloden med den grunnbefolkningen som er blodtype O, og som utgjør den
dominerende blodtypen.
Innen år
10 000 f
.kr bebodde mennesker alle de store landområdene på kloden
unntatt Antarktis.
Blodtype A (står for agrar)
Blodtype A ble utviklet et eller
annet sted i Asia eller Midtøsten mellom 25 000 og 15 000 år f.Kr,
som følge av nye miljøforhold. Jordbruk og dyrehold var hovedtrekk i denne
kulturen.
Dyrkingen av forskjellige
kornsorter og dyrehold innebar dyptgripende forandringer, og skapte ny livsstil
med stabile samfunn og mer permanente bosettings- og levemønstre.
Denne forandringen i levemåte
resulterte i radikale endringer og nye varianter i fordøyelsessystemet og
immunsystemet. Disse mutasjonene gjorde at datidens mennesker lettere kunne
tolerere og fordøye dyrket korn og andre jordbruksprodukter.
Som et resultat av den nye
livsstilen, ble jaktferdigheter byttet mot nye og mer samfunnsorienterte
kvalifikasjoner. Planlegging og samarbeid ble dagens orden.
Blodtype A er en mutant av
Blodtype O som følge av utallige infeksjoner forårsaket av befolkningsvekst og
viktige endringer i kostholdet.
Blodtype B (står for balanse)
Blodtype B utviklet seg et eller
annet sted mellom 15 000 og 10 000 år f.Kr i fjellområdene i
Himalaya, nå en del av dagens Pakistan og India.
Fordrevet fra de varme, frodige
savannene i Øst-Afrika til de golde, kalde og ufruktbare fjellene og
høyslettene i Himalaya, kan det tenkes at Type B begynte sin utvikling som et
resultat av forandring i klimaet.
Da mongolene feide igjennom Asia,
fikk blodtype B hurtig fotfeste. Med en kultur basert på kvegdrift og
husdyrhold, spiste de hovedsakelig kjøtt og melkeprodukter.
Moderne indere, et kaukasisk
folkeslag, har en av de hyppigste forekomstene av Blodtype B i verden.
Blodtype AB (står for moderne)
Blodtype AB er sjelden. Den
fremkommer ved blanding av den kaukasiske Type A og den mongolske Type B. Den
forekommer hos mindre enn 5% av befolkningen og er den nyeste blodtypen.
Det finnes ikke noe bevismateriale
som viser at denne blodtypen eksisterte før 900-1000 år tilbake, da den store
folkevandringen fra Østen fant sted.
Fordi Type AB arvet toleransen
både til A og B, har immunsystemet deres utviklet en styrket evne til å
produsere mer spesifikke antistoffer mot bakterieinfeksjoner. Dermed reduseres
risikoen for å utvikle allergier og andre autoimmunsykdommer som leddgikt,
betennelser og lupus (en bindevevssykdom). Men de er da mer utsatt for å
utvikle krefttyper, da de ikke danner antistoffer.
Oppsummering av blodtypene:
- Type
O: den eldste og mest fundamentale blodtypen, den som overlevde på toppen
av næringskjeden, med et sterkt og standhaftig immunforsvar som er villig
og i stand til å ødelegge enhver fiende eller venn.
- Type
A: de første representanter fra andre miljøer, oppstått ved nødvendig
folkevandring og tilpasning til et mer vegetarisk kosthold og
levesett….med en mer samarbeidsvillig personlighet for å klare seg i
folketette samfunn.
- Type
B: den integrerende, som tilpasser seg nye klimaforhold og blanding av
befolkninger, og dermed etterkommer naturens krav om en bedre balanse
mellom spenninger i sinnet og kravene til immunsystemet.
- Type
AB: det fine produktet av en sjelden sammensmeltning mellom en tolerant
Type A og en tidligere barbarisk, men mer balansert Type B.
Våre forfedre etterlot hver av oss
en spesiell arv i være blodtyper. Denne arven er permanent lagret i kjernen til
alle våre celler. Det er her antropologien og vitenskapen om vært blod møtes.