Blodtypedietten gjenoppretter din naturlige, genetiske
rytme.
Som vi vet, var de fleste om ikke alle urmennesker Type O, de var jegere og samlere som spiste dyr, insekter, bær, røtter og blader. Utvalget av
matvarer ble utvidet da menneskene lærte å ale oppdyr til eget bruk og å dyrke
jorda. Men mange ”O-samfunn” passet ikke sammen med de nye matvarene og ga
f.eks endringer i hodeskallen og hull i tennene.
Til tross for det, forsynte tradisjonell jordbruksdiett i
lange tider tilstrekkelig med næringsstoffer, hindret feilernæring og forsørget
store folkemengder. Dette forandret seg med bearbeiding av maten, f.eks hvor
det ytre skallet på ris ble polert bort. Noe som medførte Asia sykdommen
beriberi, en tiaminmangeltilstand som resulterte i at millioner av mennesker
døde.
Et eksempel fra nyere tid er skifte fra amming til
tåteflaske. Denne overgangen til raffinert, bearbeidet spedbarnsmat har i stor
grad vært ansvarlig for underernæring, diarè og reduksjon i den naturlige
immuniteten som overføres via morsmelken.
I dag er det helt akseptert at den maten vi spiser, har
direkte innvirkning på vår alminnelige helsetilstand og på det generelle
velværet. Men forvirrende og ofte motstridende informasjon om ernæring har
skapt et virkelig minefelt for helsebevisste forbrukere. Hvilke anbefalinger
skal man velge? Valget ble foretatt for oss allerede for mange tusen år siden,
og er basert på hvilken blodtype man har.
Blodtypedietten inkluderer seksten matgrupper:
Kjøtt og fjærfe, sjømat, melk, ost, egg, oljer og fett,
nøtter og frø, bønner og belgfrukt, kornslag, bakervarer, kornsorter og pasta,
grønnsaker, frukt og bær, safter og væsker, krydder, tilbehør, urteteer, div
drikkevarer.
Hver av gruppene er igjen delt inn i tre kategorier:
- MEDISINSK
mat gjør at organismen helbreder og fornyer seg selv
- NØYTRAL
står for mat uten spesielle virkninger
- UNNGÅ
står for mat som virker som GIFT i kroppen
Bruk gjerne en medisinsk matvare istedenfor nøytral mat, men
ellers står man fritt til å velge nøytral mat, da den maten kan inneholde
viktige næringsstoffer som er nødvendig for en balansert kost.
Blodtypedietten har også forslag på porsjonsmengde ut fra
hvilken avstamming du er fra, som blir delt inn i Afrikansk, Kaukasisk
(Europeisk opprinnelse, lys hudfarge) og Asiatisk. Dette er ikke å anse som
faste regler, men som hjelp til å justere dietten slik at den samsvarer med din
opprinnelse.
Til tross for at mennesker fra forskjellige raser og
kulturer kan ha samme blodtype, har ikke alltid genene samme sammensetning.
Blodtypen bestemmes av et genpar (vi arver ett gen fra hver forelder).
Altså kan en person med Type A ha arvet genparet fra 2
foreldre med A og O el A og A, ettersom blodtypene A og B dominerer over O.