KOLS (Kronisk Opstruktiv LungeSykdom)

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til økt luftveismotstand. Dette skyldes en vedvarende abnorm betennelsesprosess som respons på skadelige partikler eller gass. Sigarettrøyking er absolutt viktigste årsak og en av seks røykere utvikler sykdommen. Kronisk bronkitt og emfysem utgjør hovedtyngden av KOLS. Noen pasienter har rent emfysem, andre har hovedsakelig kronisk bronkitt, men de fleste har trekk av begge.

Hva skjer ved KOLS?

I luftveiene produseres slim som skal fange opp de skadelige stoffene. Dette transporteres mot svelget av små flimmerhår. Ved KOLS er produksjonen økt, flimmerhårene ødelagt og slimet hoper seg opp. Dermed får bakteriene anledning til å formere seg. Luftveiene ved kronisk bronkitt er derfor oftest kolonisert med bakterier. I luftrørsveggen ligger muskelceller som får luftveiene til å trekke seg sammen. Inhalasjon av skadelige stoffer og bakterier medfører nærmest kronisk sammentrekning og muskellaget vokser seg tykt og kraftig. Typisk for kronisk bronkitt er derfor arraktige inndragninger og fortykket vegg som reduserer hulrommet og vanskeliggjør luftpassasjen.

Sigarettrøyk inneholder stoffer som hos mange ødelegger vevet rundt luftveiene og veggene i de små lungeblærene (alveolene). Dermed mister luftveiene sin forankring og faller sammen under utånding, mens alveolene faller sammen til større luftblærer. Dette kalles emfysem og kan få alvorlig innvirkning på lungenes evne til å forsyne resten av kroppen med surstoff (oksygen).

Symptomer på KOLS

KOLS starter gjerne med tung pust og hoste hos 40-50 åringer som har røkt i mange år. Utløsende årsak er ofte en vanlig forkjølelse. Gulgrønt opphost er vanlig under forverring, ellers er morgenhoste med blankt slim typisk. Pipelyder i brystet er vanlig. Forverringer opptrer etterhvert flere ganger årlig og lungebetennelse er ikke uvanlig. Utenom forverring er pusten sjelden et problem fram til 50-60 års alder, annet enn ved større anstrengelser. Deretter begrenses aktiviteten i økende grad av tung pust. Ved avansert sykdom er pasienten tungpusten også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel som kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etterhvert hjertesvikt.

Målet for behandlingen av KOLS er å:

• Forebygge og behandle symptomer og akutte forverringer
• Forebygge videre utvikling av sykdommen og opprettholde optimal lungefunksjon på kort og lang sikt
• Forebygge og behandle komplikasjoner
• Bedre arbeidskapasiteten
• Bedre mestringen av daglige gjøremål og øke livskvaliteten
• Redusere dødeligheten

Målsetningen krever regelmessig legekontroll der legen måler lungefunksjon med spirometri og ellers fokuserer på symptomer, medisinenes effekt, fare for komplikasjoner og ikke minst røykeslutt.

Inntil få år siden var medikamentell behandling av KOLS basert på samme behandlingsprinsipper som ved astma. Vi vet nå at astma og KOLS er to forskjellige sykdommer, men at de ofte presenterer seg med ganske like symptomer. Begge tilstander er forårsaket av betennelse i luftveiene, men årsak, utvikling og kroppens evne til å reparere skadene er forskjellig. Selv om vi til en stor del bruker de samme medisinene mot begge tilstander forventer vi ikke samme grad av effekt. Ved astma er det ofte slik at om litt medisin hjelper godt vil mer av samme virke bedre. Slik er det dessverre ikke ved KOLS. Her er luftveismotstanden kronisk økt og vi kan sjelden bedre den med mer enn 20-30 %, ofte vesentlig mindre. Årsaken er at mangeårig kronisk betennelse har medført skader og arrvev som ikke lar seg reversere. Dette betyr likevel ikke at behandlingen ikke nytter. For en som er dårlig kan selv en liten bedring av lungefunksjonen bidra til vesentlig bedre mestring av daglige oppgaver og være lyspunktet som demmer opp for begynnende depresjon og angst. Selv om en ikke merker tydelig effekt hver gang man tar medisinen vet vi også at regelmessig bruk av visse medikamenter hos mange kan bidra til færre forverringer og sykehusinnleggelser. Andre har ikke tilsvarende nytte og for dem er det viktig ikke å ta for mye medisin. Dette kan være vanskelig å avklare på egen hånd og bør overlates til legen.

Røykeslutt

Røykeslutt er ved KOLS den eneste form for behandling som med sikkerhet forlenger livet, og det skjer uansett alder. Ved røykeslutt avtar det årlige fallet i lungefunksjon til ikke-røyker nivå i løpet av kort tid. I Norge røyker idag noe under 1/3 av den voksne befolkning. Mer enn 60% ønsker å slutte, men av dem som prøver på egen hånd er bare 3-4 % røykfrie etter et 1 år. Legen vet at det hjelper å snakke om røykeslutt, derfor vil han stadig nevne dette. I tillegg kan nikotinerstatninger i form av tyggegummi, inhalator eller plaster hjelpe. Disse kan kjøpes uten resept. På markedet finnes også tabletter som kan dempe røyksuget. Disse har bivirkninger som kan være farlige for enkelte pasienter og er derfor reseptbelagt.

Medikamentell behandling

Behandling med medisiner kan forebygge og kontrollere symptomer og forverringer, øke arbeidstoleransen og bedre almenntilstanden, men fallet i lungefunksjon over år har hittil ikke latt seg påvirke i vesentlig grad. Som ved astma tar behandlingen sikte på å bedre luftpassasjen ved å løsne sammentrekningen av muskelceller og dempe betennelsen i luftrørsveggen. Behandlingseffekten er imidlertid vesentlig dårligere, og de færreste KOLS pasienter opplever mer enn 20-30% bedring av sin lungefunksjon.

Konklusjon

KOLS er en sykdom man pådrar seg gjennom mange års inhalasjon av skadelige partikler eller gass. Problemet er at skadene opptrer så gradvis at man ikke merker noe før lungene har mistet mesteparten av sin reservekapasitet.

For de som slutter å røyke avtar fallet i lungefunksjon, men skadene som er påført lungene har til nå ikke latt seg reversere. Med riktig bruk av medisiner og opptrening er det likevel mulig å unngå ytterligere forverring, øke arbeidskapasiteten og bedre livskvaliteten. Dette vil samtidig redusere risikoen for akutte forverringer og dermed trolig risikoen for en for tidlig død. Siste ord er heller ikke sagt. Internasjonalt foregår en storstilt forskningsinnsats for å finne nye medikamenter og optimismen er stor.

Brokkolieffekten

I følgende artikler kan du lese om NRF2 (Brokkolieffekten) og KOLS, hvor man ved å stimulere NRF2 systemet motvirker skadene fra f.eks sigarettrøyk.

http://www.medicalnewstoday.com/articles/134072.php

"Nrf2 is an important regulator of the body's antioxidant defense system, and activation of Nrf2 is a promising therapeutic strategy for attenuating COPD progression in patients," said Thomas Sussan, PhD, lead author of the study.

http://ihealthbulletin.com/blog/2008/09/13/sulforaphane-isothiocyanates-in-broccoli-increase-nrf2-antioxidants-to-fight-copd/

Could eating broccoli, or Broccosprouts, or other cruciferous vegetables (even wasabi) regularly help patients with chronic lung disease like COPD? It just might.

According to recent research from Johns Hopkins Medical School, a decrease in lung concentrations of NRF2-dependent antioxidants, key components of the lung’s defense system against inflammatory injury, is linked to the severity of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) in smokers. Broccoli is known to contain a compound that prevents the degradation of NFR 2.

Forstå hvordan Brokkolieffekten virker:
https://www.youtube.com/watch?v=hmFnzc3oZ04

Polargo har leget en produktpakke, Life Pac, som gir god forebygging til hele kroppen:

-CN24 (for hjernen): Brokkolieffekten, Gurkemeie, Selen, Cayenne, Kanel, Ingefær og Sjøalger

-SWPro (for magen): Kalsium, Sjøalger, Spirulina, Jod og Probiotiske bakterier

-IceKrill (for hjertet): Ny generasjon Omega-3, vannløselig fra Arktisk Krill samt Astaxanthin

Få tak i Brokkolieffekten i dag! Klikk Her!